Fredagslinker

Mens jeg ennå er i LOFNOTC-slaget (og innen jeg har kjørt i meg for mye av rødvinen som står på bordet her), kan jeg jo like gjerne smelle opp et lite innlegg. Konseptet “fredagslinker” kunne kanskje bli en tradisjon etter hvert.

• Vi tar unna det seriøse først: Ja, jeg er på skeptikernes side i “koma-mann”-saken. Det er blitt skrevet en god del fornuftige innlegg om saken på en god del av de engelske bloggene jeg følger. Erke-skeptikeren selv, James Randi, er en av dem som var først ute. Skepsis-bloggen linker til og oppsummerer de påfølgende kommentarene på norsk. Dagbladet har dessuten en liten sak om det (om enn noe overfladisk). Hovedpoenget å ta med seg her er ihvertfall: a) Les og lær litt om fasilitert kommunikasjon (direkte oversatt fra det engelske uttrykket – er det et norsk navn for det?) og hva det er med dette som terger oss skeptikere, for eksempel tvilsomme case-studier med autistiske barn (se Randi-artikkelen over). b) Dette fenomenet med at pasienten sies å kommunisere ved hjelp av et keyboard med en person som “hjelper til” med å styre hånden hans er veldig enkelt å teste blindt (for eksempel snakker han både flamsk og engelsk – be ham om å kommunisere på flamsk, og gi ham en “fasilitator” som ikke kan dette språket). La gå om han virkelig kan kommunisere slik med omverdenen og skal skrive bok om det. Kjempebra, lærerikt, fascinerende! Men ville det ikke være best for den stakkars mannen – og hans nærmeste – at man forsikrer seg om at man ikke utsetter pasienten for enda mer lidelse (dvs. utelater enhver mulighet for ouija-brett-effekten) enn det han muligens har opplevd de siste 23 årene? Kjipt å være bevisst, men fullstendig lammet, mens en super-kynisk kvakksalver tar kontroll over kroppen din og stemmen din, sier ting du ikke mener, til og med tjener penger og en plass i rampelyset på det. Kvalmt å tenke på, og “fasilitert kommunikasjon”-fenomenet er i det hele tatt så grumsete at situasjonen til denne mannen ikke bare kan tas for god fisk. Jeg håper for hans skyld at dette kan belyses ordentlig og bli testet ordentlig.
• Så til noe usannsynlig gøysomt: Phun! Todimensjonale fysikk-simulerings-spill hersker. Last ned, sjekk ut og se hvor raskt tiden bare forsvinner i horisonten med rasende fart.
• Mens vi er inne på tidssluk. Jeg snakket varmt om Galaxy Zoo forleden, og nå har folkene bak lansert Mergers! Istedet for å sammenligne galakser med spesielle kriterier for utseende, kan du nå sammenligne utvalgte mergers, altså galaksepar som er i ferd med å kollidere, med animerte datamodeller av galaksekræsj! Nice. (Krever Java.)
• Nå som nettene blir lange, kan det være på sin plass med et julegavetips. Som stolt medlem av Astronomer Mot Orddeling vil jeg benytte sjansen til å hensynsløst promotere denne boken, og nå kan du få en fantastisk rabatt dersom du også er sjef (en enkel sak å ordne). Løp og kjøp. Jeg har allerede bestilt et par.
• Ti minutter med kombinasjonen romfart, youtube og fortryllende soundtrack: Snurr film (og velkommen tilbake til jorden, Atlantis)!

Bare to kjappe infomatiske ting

Hvis du bor i Oslo-området, bør du vite at det arrangeres Humanistisk Salong kl 18 ikveld, på Dattera til Hagen på Grønland. Temaet er Scientologi, og deltakerne virker veldig interessante! Det har jeg fått vite fordi jeg er med i Fjasbok-gruppa Norske Skeptikere, som denne gangen arrangerer sitt månedlige skeptikertreff sammen med Humanistene i salongen deres. Mer informasjon her.

Den andre kjappe tingen er en nydelig liten side som ser sånn ut.

Fnis.

2012 visualisert, samt musikk du helt sikkert ikke hører på

Jungeltelegrafen lever i beste velgående i bloggosfæren, og via Skepsis.no-bloggen blir jeg nok en gang minnet på at jeg må se til å abonnere på den fantastiske Information is Beautiful. Siden er et konsept som lager særdeles snasne visualiseringer av samfunnsaktuelle “kontroverser”.

Dagens innlegg på denne siden er en veldig kul infoplakat i vakkert vektordesign om et årstall som man av en eller annen grunn er så interessert i for tiden. Både skeptikerne og de sanne troende blir representert.  Klikk og bli opplyst:

http://www.informationisbeautiful.net/visualizations/2012-the-end-of-the-world/

Selv syntes jeg det var veldig kult å oppdage dette symbolet, som jeg sist så flagrende over scenen til yndlingsbandet mitt for litt siden da jeg var i Amsterdam. Ja, jeg hører på et band som er sykt opptatt av 2012, Mayaene og den kosmiske, kvante-aktige bevissthetsforandringen som helt sikkert kommer til å inntreffe globalt den 21. desember det året, men de er nå søte også, da. Jeg tilgir Epica så gjerne, for de lager jævlig bra musikk, og er så pene og rocka hele gjengen. Her er en tilfeldig youtube-video fra konserten jeg bivånet, med prokrastinuftig norsk flagg nede i høyre hjørne mot slutten.

Noen ord som stort sett ikke er mine, om Carl Sagan

Carl Sagan var en astronom, en modig, tidlig formidler av naturvitenskap, og hadde en enorm innflytelse på svært mange mennesker i alle aldre og samfunnslag. De aller fleste kjenner ham kanskje gjennom serien Cosmos som gikk på tv, eller gjennom filmen Contact, som er basert på boken han skrev, og han var med-produsent på filmen sammen med sin kone, Ann Druyan.

To fakta til om Carl Sagan: Han skulle vært 75 år idag 9. november, men han døde allerede 62 år gammel i 1996.

Den andre tingen er at han var skeptiker, og han innehar en god chunk av skylden for at skeptiker-”bevegelsen” har blitt inspirert til å kunne blomstre til det den er idag. Carl Sagan skrev noe av det viktigste og første jeg mener noen bør lese hvis man på en eller annen måte er interessert i kritisk tenkning og vitenskap, spesielt hvis man lurer på hva en skeptiker er og gjør. Den boken er The Demon Haunted World: Science as a Candle in the Dark, og jeg er så mektig frustrert over at den boka enda ikke er oversatt til norsk.

Jeg mener det inderlig: Hvis noen kjenner eller kjenner noen som kjenner noen som jobber i bokoversettings-bransjen, vær så snill å få denne boka oversatt til norsk. Jeg skulle gjerne gjort det, dersom jeg hadde CV’en til det.

Personlig ville jeg gjerne sagt at jeg vokste opp med Carl Sagan og Cosmos på TV, og ble inspirert til å ta en astronomiutdannelse på grunn av ham. Dessverre var ikke Carl Sagan en stor del av oppveksten min, selv om jeg på en måte hørte om ham til tider. Jeg har lest Demon-Haunted World, og kommer til å lese den flere ganger om igjen i fremtiden. Den er simpelthen det beste innen sakprosa jeg har lest. Jeg har sett Contact og deler av Cosmos, men har ennå mye å lese og lære fra denne formidleren. I stedet for å prøve å skrive av biografien hans fra åtte kilder med mine egne ord, noe som ville tatt alt for lang tid, velger jeg å presentere et lite utvalg nettformidlere som sier det så mye bedre – og vet hva de snakker om.

Phil Plait skriver noen ord på Bad Astronomy om Sagan og den første årlige Carl Sagan-dagen, som ble markert i Florida av JREF lørdag 7. november.

Det samme gjør Steven Novella, på sin egen blogg Neurologica og Skepticblog.

Rebecca Watson har postet en video på Skepchick-bloggen, som inneholder det siste intervjuet Sagan holdt for offentligheten, hvor han i skranten tilstand, men med ingen tegn til svekket engasjement og klarhet, forteller om et av sine siste verk, The Demon Haunted World. Se også den underholdende og informative linken hun viser til, som peker til en artikkel på Neatorama.

En kort, oppsummerende artikkel i en av bloggene som New Scientist er vert for.

Jeg tenkte jeg til slutt skulle ta en test på dere. Hvis dere ikke sprutgriner ihvertfall bittelitt av den berømte “Pale Blue Dot”-passasjen lest av Sagan, tatt fra lydbokversjonen av boka med samme navn, har jeg bestemt at dere sannsynligvis ikke er menneskelige. I tilfelle dere er av typen som ikke griner lett (slik jeg gjør; jeg må sannsynligvis sette laptopen til tørk nå etterpå), og kanskje er litt redd for å bli klassifisert av meg som ikke-mennesker, tenkte jeg det kunne hjelpe at dere fikk høre denne lille talen, *samtidig* som det blir vist svært følelsesladde bilder og sitater, *samtidig* som det spilles musikk av Sigur Rós.

Det burde gjøre susen. Få det ut.

Galaxy Zoo: Du er advart

Hvorfor nøye seg med å prokrastinere, når en kan kombinere prokrastineringen med skikkelig vitenskap? Oh yeah, vi snakker tidsfordriv her. Galaxy Zoo er et online-prosjekt skapt av forskere ved flere institusjoner, hvor du der hjemme kan – helt på ordentlig altså – hjelpe astronomene med å utforske universet. Nærmere bestemt gjelder det klassifisering av galakser, og det er nok å ta av. Katalogen inneholder en kvart million kandidater, og dataene er samlet inn ved hjelp av et kamera festet til teleskopet som blir benyttet i det ambisiøse kartleggings-prosjekt Sloan Digital Sky Survey.

Siden den menneskelige hjerne er fullstendig rekord-rå på å gjenkjenne mønstre, vil det være mye lurere å ha faktiske folk til å utføre en slik jobb, enn å bruke datamaskiner. Datamaskiner har faktisk vist seg å være notorisk upålitelige når det gjelder å skille mellom forskjellige typer mønstre, blant annet innen astronomi. Dessuten ville det tatt forskerne årevis å gjøre en slik jobb, mens med hjelp fra kanskje ti eller tjue tusen lekfolk kan man redusere tiden til en måned. Så langt har over 150.000 mennesker deltatt i prosjektet, og hvis man skulle være i tvil om hva man kan tjene på å være med, viser det seg at det dukker svært interessante ting opp fra tid til annen også.

I Galaxy Zoo (som strengt tatt kalles Galaxy Zoo 2 nå, så langt som det er kommet) oppretter man en slik standard brukerkonto helt gratis. Deretter kan man hive seg på klassifiserings-bølgen. Selve analysen foregår kjempe-intuitivt: Man får presentert et bilde av en liten, mer eller mindre utsmurt flekk på et bilde, og blir deretter stilt enkle spørsmål om form, spesielle trekk, eller om det i det hele tatt er en galakse og ikke bare en forgrunns-stjerne eller en bildefeil. Når man er ferdig, dukker neste kandidat opp. Etter å ha satt seg inn i den enkle opplæringen og satt igang med galaksifisering, skjer følgende: Man får dilla.

Hm. Spiralmønster? *skakke på hodet og myse resten av kvelden*

Det får i hvert fall jeg. Men så er jeg astro-nerd også, da. Noe dere alle burde være, ikke minst i år!

La galaksekrigen begynne.

TAM London, dag 2

Les først: Tam London, prolog | TAM London, dag 1

Etter at lørdagen ble avrundet (for de som hadde billetter) med ekte engelsk bangers & mash, samt skeptisk standup-show med Robin Ince og vennene hans, var det duket for noen ytterst få timers søvn igjen, før andre og siste dag av TAM London.

Etter det etterhvert krøllete A4-arket som var programoversikten å dømme var det svært liten sjanse for at denne dagen skulle være noe som helst mindre vellykket enn den første, snarere tvert imot. Jeg kunne knapt vente. Se bare her.

TAM London, dag 1

Les først: TAM London, prolog

Da var det i grunn på tide med første del av et sammendrag av den Aller Aller Tøffeste Helgen Ever, så vidt jeg kan se det. Det har gått noen dager nå, siden den lille prologen min, hvor jeg har tenkt litt sånn “Men i alle dager, hvordan begynner man i det hele tatt å beskrive dette her, slik at alle andre kan føle hvor fantastisk nerdekult TAM London var, hvorpå de blir grisemisunnelige?”. Siden det offisielt er helg igjen nå, og jeg nok en gang blir opptatt et par-tre dager i det store utland, får jeg vel bare slutte å gruble og kaste meg ut i det. Jeg skylder forøvrig på en elendig wifi-tilkobling i London kombinert med sene kvelder for at jeg ikke fikk live-blogget og -kvitret i like stor grad som jeg hadde planlagt.

TAM London, prolog

Jess da. Jeg er i London. Det er fordi jeg skal hit!

Videre er det tre ting: Sent, fem timer til jeg skal være ute av døra, og lite batteri igjen på laptopen. Så dette er bare for å si at jeg lever og er kommet frem, og dessuten fant et åpent wifi-nettverk som jeg kan snylte på. Avhengig av om jeg finner en slik stikk-kontakt-omformer-fra-sære-brite-formatet-til-det-som-normale-folk-bruker-dings i løpet av helgen, blir det nok ikke konstant live-blogging fra eventen. Men jeg får uansett nok å fortelle når jeg er tilbake i normal-stikkontakt-land. Twitter er nok det beste alternativet for breaking news-oppdateringer, ettersom ipoden min er betraktelig nyere enn laptopen, og dermed hyggeligere på batteri.

Hotellet er… vel, jeg tror jeg skal kunne klare å sove godt her, men det er ikke et sted jeg vil tilbringe i timevis på dagtid, eller velge neste gang jeg er i London. Uansett kan jeg vel forsåvidt ikke klage.

Da krysser vi fingrene for at jeg klarer å stå opp imorgen, jeg mener etterpå. For som vi alle vet, særlig vi som skal på skeptikerkonferanser, å krysse fingrene hjelper alltid.

Og nå: Hva er en skeptiker?

Enhver blogg som tar opp et spesielt tema bør etter min mening ha sine definisjoner på det rene, før det peises på med innlegg over en lav sko.

(Her kan du få lov til å le høyt et par minutter. Jøss, var det høsten 2009 allerede, liksom.)

(Ok, nå kan du slutte.)

Det å være skeptiker har for meg to hovedbetydninger i norsk språkbruk. Poenget først: For veldig mange personer har det bare én. Det er dermed viktig å understreke at hver gang s-ordet dukker opp i et blogginnlegg her på Prokrastinuft, er det mitt ønske å ilegge det en annen betydning enn det de fleste automatisk er vant til å gjøre. De to hovedtolkningene er følgende:

a) For Folk Flest™ ser ordet “skeptiker” ut til å være synonymt med “kyniker”, i og med at det utelukkende brukes som en negativt ladet betegnelse for en person som avfeier en påstand, hvor påstanden kanskje er allment akseptert. Kunnskapsforlagets ordbok på nett, ordnett.no, har følgende å si om denne betydningen:

skeptiker -en, -e

1 en som stiller seg skeptisk; tviler: en uforbederlig skeptiker / skeptikerne mente at det hele ville gå ad undas

Definisjonen er nøytral i seg selv, men som mange kanskje vil si seg enig i, blir betegnelsen “skeptiker” oftest benyttet som en negativ slengbemerkning i dagligtale.

b) Ordnett har videre et annet forslag til betydningen av ordet, nemlig

2 representant for skeptisisme

Jaha, det hørtes jo staselig ut. Hva er så skeptisisme?

Røttene til skeptisisme har, som så mye annet, sitt opphav hos de gamle grekerne (Gresk: skeptesthai, “å undersøke”). Sokrates sa etter sigende noe sånt som “Alt jeg vet er at jeg intet vet”. Den ekstreme filosofiske varianten går ut på at det er umulig å vite noe som helst med absolutt sikkerhet, eller å vite hvordan verden egentlig funker. Med dette vil jeg heretter rygge langsomt bakover fra denne filosofien. Jeg klarer meg fint med skeptisisme slik den har utviklet seg i nyere tid, for altså… ærlig talt, for en slitsom holdning til verden disse rare filosofene hadde.

Skeptisisme ses best på som en metode, ikke en holdning. Det er den ærligste form for søk etter kunnskap om hvordan verden henger sammen, og er derfor nøye knyttet sammen med naturvitenskapen. Ideelt sett skal en skeptiker aldri begi seg ut på en utforskning av et eller annet fenomen uten å være åpensinnet – åpen for at fenomenet kan være ekte, eller at en påstand som blir lagt frem kan være sann. Når en skeptiker sier “Jeg er skeptisk”, mener hun bare at hun må se holdbare bevis før hun tror det er noe der. Så må man da lære folk hva som er gode bevis og uholdbare bevis, men det blir en annen diskusjon. Er nå det så mye å be om? Når man først har kommet med en skikkelig oppsiktsvekkende påstand, burde ikke bevisene som fremlegges være tilsvarende oppsiktsvekkende? Hvem er det som har et lukket sinn: Skeptikeren, eller den som tar alt for god fisk uten å bruke noen minutter på å stille spørsmål og undersøke nærmere?

Den hyggeligste definisjonen av skeptiker jeg kunne finne på nettet, så jeg på den utmerkede bloggen Skepchick, hvor det samme spørsmålet ble stilt til leserne, og en av kommentarene lød “En som alltid har en klype salt på lager”.

Dette med doble betydninger av ord, én i dagligtale og én i mer snevrere kretser, kan ha store negative konsekvenser for formidlingen av et budskap fra disse kretsene. Særlig når nevnte krets er vitenskapen. En av temasidene til Prokrastinuft, som jeg håper jeg får spikret sammen “snart”, handler om den vitenskapelige metode, og tar kanskje for seg et og annet farlig eksempel på slik tvetydighet. Stay tuned. (Og la oss håpe jeg midlertidig glemmer at jeg ikke bare har planer, men også er en praktiserende prokrastinant med planer.)

Hjemmelekse: Øv deg på å tenke og undersøke kritisk, uten å fremstå som kynisk. Sunn skepsis er slett intet onde.

Og vet dere hva? Imorgen kommer det enda et blogginnlegg. Dere som har kommentert her allerede kan sikkert tenke seg hvorfor.

Noen linker og referanser:

http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=skeptiker&search_type=&publications=23

http://www.ukskeptics.com/article.php?dir=articles&article=what_is_skepticism.php

http://www.skeptic.com/about_us/manifesto.html

http://skepchick.org/blog/2008/12/afternoon-inquisition-1211-2/

Velkommen

Tenke seg til at jeg klarte å unngå å være pedantisk i det første blogg-innlegget mitt. En pedant, noe jeg i visse sammenhenger kan være, vil nemlig normalt tenke i følgende baner:

Hmpf. Jeg kan i hvert fall ikke kalle velkomst-innlegget mitt for ‘Velkommen’; det gjør jo alle de teite bloggerne som skriver mindreverdige blogger med én-setnings-innlegg som er totalt uinteressante for andre enn deres nærmeste venner, kanskje ikke en gang dem. Nei, tittelen må mye heller være en dyp setning på latin, for, som vi alle vet, bortsett fra nevnte kjedelige mennesker, quidquid latine dictum sit, altum sonatur.

Nå hadde det seg slik at jeg i siste liten tok meg selv i nakkeskinnet og fikk meg til å se de harde fakta. Dette er da saktens ikke Phys. Rev. Lett., men en forbasket blogg. Folk flest skal føle seg relativt velkomne når de surfer innom denne bloggen; det skulle bare mangle at de ikke ble ønsket deretter. Dette er altså Prokrastinuft, som er mitt forsøk på å 1) Ha noe å gjøre mens jeg finner ut hva jeg skal gjøre med livet mellom universitetet og jobbmarkedet, muligens mens jeg egentlig skulle ha gjort andre viktige ting, og 2) Spre litt sunn fornuft til verden, og Norge spesielt, derav språkvalget.

Ser du nå? Prokrasti-nuft. Spør om jeg er stolt av neologismen min.

Uansett. Den opprinnelige meningen med denne bloggen var at den skal være en skeptiker-blogg på norsk. Hvis du lurer på hva en skeptiker er, så synes jeg det er kjempekult, for da har du noe å lære. Og* der har vi nok noe til felles, for jeg vil gjerne lære å bli en bedre skeptiker selv. Videre forbeholder jeg meg retten til å skrive hva pokker jeg vil innimellom, men jeg lover å unngå én-setnings-innleggene, bortsett fra der nettopp enslige setninger i seg selv kan brukes som et språklig virkemiddel som fremhever innleggets… slagkraft. Ja.

Prokrastinuft kan nås fra den tiltrekkende og spissfindige adressen prokrastinuft.no**, som deretter vil omdirigere til bloggens hjem på wordpress. På Om-siden kan du finne en lignende oppsummering om dette nettstedet og kontaktinfo. Etter hvert vil jeg lage flere temasider om ting jeg synes det er viktig å lære bort. Velkommen skal du være, og jeg også. Jeg erklærer herved kvelden prokrastinert!

*Ikke prøv deg. Jeg har all rett.

**Det var mitt hint til deg for at du skal legge meg til i din bloggrull i dag!